Julestemning- not so much

Som dere ser, er det knallhard julestemning her i Pècs, med 8 varmegrader, delvis blå himmel og stemorsblomster i full flor. 

Og, idag, etter å ha sittet med nesa i diverse bøker,notater, samt prøvd ut utallige varianter av unngåelsesstategier for å IKKE studere, er jeg ferdig med eksamen på denne siden av nyttår; 14 januar er alle eksamener unnagjort. Så nå gjenstår det bare å få rydda påskeegget og pakke kufferten for noen uker hjemme (da skal jeg jobbe og lese til eksamen.)

Jeg har forresten fått studentID'en min. Som med det meste annet her i verden,trengte man bare noe tålmodighet. 

Meanwhile, in Pècs

Der er en -1- eksamen igjen før arbeidsjuleferie. Motivasjonen er sterkt nedadgående,og akkurat nå irriterer jeg meg grønn over at jeg ikke gjorde mer for å få godkjent de 25 studiepoengene jeg allerede har i metodologi. Da hadde jeg nemlig ikke trengt å bale med denne eksamenen i det hele tatt. Men, dette er prisen for å være 'fornuftig' - det er noen år siden jeg hadde metode, og tenkte det var greit å få gå gjennom det på nytt. Jeg angrer. Dypt og inderlig. 

Stupidy, stupidy, stupid. 

Kommunistgrått

I

..er nok beskrivelsen jeg tror oppsummerer psykisk status presens bra presist idag. 

Det er altså eksamenstid- som jeg har et hat-elsk forhold til. P.t er jeg mer frista til å rengjøre doen med tannbørste. Eller plukke støv ut av teppet- for hånd, enn å lese. 

Førjulsstemning

Litt førjulsstemning fra Pècs. 

Og siden det tross alt er eksamenstid tar man med pensum når en går ut for litt Glühwein 

Soga om studentID, byråkrati del IV

Det kom aldri noen mail fra den hyggelige damen på studentkontoret, nede i kjelleren på det nye biblioteket. Jeg klaget min nød til en av mine ungarske medstudenter. Og samtidig oppdaget jeg at andre studenter, ikke ungarere,  har vært og hentet dette berømmelige kortet på det offentlige kontoret i sentrum - som jeg har fått beskjed om at jeg ikke skal gå til.

Dermed gikk vi ( jeg og  ungarske medstudenter) til kontoret jeg ikke skulle oppsøke.
En hyggelig dame der tok en kjapp telefon til Budapest, og kunne opplyse om meg følgende:
Kortet er ikke laget enda. IDkortet ble registert for produksjon den 15 september, og vil med høy sannsynlighet være klart for avhenting på kontroet jeg egentlig ikke skal oppsøke, sånn rundt 15 desember. Jeg vet ikke helt om jeg tror på det, men, jeg får vel ta turen innom etter siste eksamen før jul, 16 desember.

For ordens skyld:
Dette er et I-landsproblem. Det er ingen ting i veien for at jeg ikke kan sose meg innom biblioteket og hente midlertidig ID i A4 format annenhver måned. Det er bare så innmari bortkasta tid, når jeg senere, om dette kortet dukker opp, kun må forholde meg til disse kontorene i gang i halvåret for et semesterklistremerke. Det minner meg på, jeg må sikkert opp i den skumle bua med gitter for å betale for de klistremerkene.

Næh....

...stikke en tur til byen idag da, for litt julestemning? (Les: Glühwein)

- utsikt fra kjøkkenet, en desemberlørdag i 2014. 

Never ever...

Når du går i ulendt terreng, som for eksempel et sted hvor det er trapper, selv med små trappetrinn- ikke kombiner dette med

1) "Sleeping on the bus" spillelista på Wimp ( formidlet via øretelefoner) og samtidig: 

2) Lese menyen på et spisested som krever at du har ca hodet i ca 90 graders vinkel vekk fra retningen du går i ( I dette tilfellet: rett frem). 

Takket være mitt fremdragende proprioseptive system, klarte jeg unngå å tryne, da jeg med ett registerte at fot/ankelbevegelser og posisjonering var særs dårlig synkronisert med underlaget. Strikkeveska mi derimot, flakset fremover, slik jeg trolig kunne- hadde det altså ikke vært for at jeg fungerer udmerket proprioseptivt, altså. 

Jeg hadde glemt hvor inn i svarte, gloheite helvete vondt det er å tråkke over. Jeg har sikkert sett litt pjuskete ut ( -og jeg trodde et øyeblikk at jeg skulle svime av) for flere kom bort og lurte på om jeg trengte hjelp. Det er innmari hyggelig å oppleve- men jeg var bare omtumla av at det gjorde vondt. 

Så, da var det bare å dra hjem. Foten er vond og hoven,  men til å gå på- antagelig er det bare sener og muskler som har fått seg en liten karamell. 

Bandasje fra Ungarn, sikkerhetsnål fra Hong Kong

Selvmedisinering - heimeempirien viser at ny neglelakk ofte har smertedempende egenskaper. 

Soga om studentID - byråkrati, del III

Mitt midlertidige studentID kort utløper i morgen.Grunnet hyppige busskontroller, måtte jeg få et nytt midlertidig kort (A-4 format) idag. Det gikk fint. Siden plastutgaven lar vente på seg, fant damen ut hun skulle sjekke hvorfor. 

Kardinalfeilen ligger angivelig i følgende forhold: jeg er utenlandsstudent, og derfor skal visst ikke studentID sendes til min permanente adresse her i Pècs-  som immigrasjonsmyndighetene har godkjent på sine utstedte plastkort keg ALLTID bærer på meg. 

Men, snill dame (og engelsktalende) skal sende mail til kontoret (i sentrum), så sende mail til meg så kan jeg få henta det hersens kortet selv- somewhere. Jeg mistenker det er på samme sted som jeg var idag, det ser ut som at  konseptet semsterklistremerker også er operativt her. Herlig. 

Man feirer med en dobbel espresso. 

Bøker!!!!

Siden jeg har fått meg permanent adresse, er behørig notert og registert hos immigrasjonsmyndighetene osv, var tiden moden for bestilling av bøker. Som den oppmerksomme leser har notert seg- psykologisk litteratur over disk er ikke et alternativ her jeg befinner meg. Det finnes generellt lite engelskspråklig litteratur her, og selv om jeg har en kindle, så er det aller aller best å ha boka i handa. 

Det tar litt lenger tid å få bøkene hit til Ungarn, men jeg fikk de levert på døra. Og nå har jeg mye mer lyst å lese disse bøkene, enn å se over presentasjonene jeg skal holde i morgen (nevrologi og organizational identity). Bare to presentasjoner igjen etter disse; utviklingspsykologi og oral presentation skills. Man har nå lært,at man ikke finner megen glede i å lage powerpoint presentasjoner. 

Observasjoner

A)Få vet hva en refleks er. Du kan riktig nok se en eller annen refleksvest i bruk hos enkelte livsglade syklister,  som synes som en hensiktsmessig greie her syd. Her er det ikke vanlig å sykle på gangvei- trolig fordi den er kun for gående. Konseptet gang-og sykkelvei har jeg så langt ikke observert. Derimot har jeg observert utallige syklister i veibanen,gjerne i fart  mellom to busser-  dette er en direkte medvirkende årsak til at jeg 1) går  2) tar bussen 3) tar taxi.

Men det var det med reflekser. På en eller annen tur med Timeekspressen for noen år siden hadde de gratis reflekser, så man tok en håndfull, siden det er innmari kjekt å ha. Disse er blitt med meg til Ungarn. Fullstendig nytteløst. Senest i går veiva jeg med refleksen før jeg skulle krysse gata, men null reaksjon. Mine medstudenter lurte på hva jeg drev med. Jeg forklarte. Dette hadde de nemlig ikke sett før, men konkluderte med at det var ikke noe poeng i å bruke, for folk kjørte som de ville likevel. Det har de nok rett i, uten at jeg slutter med refleks av den grunn.

B)Hund er populært her i Pécs. Spesiellt små hunder,  type smurfehunder på maksimalt tre kilo, gjerne iført en eller annen variant av bekledning.

Ikke noe galt med det, det jeg finner mer interessant er hvem som lufter de. Det er herrer, som tidvis ser ut til å ha et noe høyere testosteronnivå enn hundestørrelsen indikerer, sammenlignet med forholdene der hjemme. 

C)Antall desibel (dB) produsert ved snyting av nesa. Lydnivået oppleves betydelig høyere enn i heimlandet. Det indikerer kanskje at nordmenn ( som meg) er mere sensitive når det kommer til lyd produsert av egen kropp. Alternativt er bygningsmassene her av en slik karakter at det er 1) mer akustikk og/eller 2) mere lydt. 

D)Du reiser deg fra bussetet ditt når du er en holdeplass unna hvor du har tenkt deg av. Dette skjønner jeg ikke et kvidder av. Som grunnleggende lat, ser jeg ingen grunn til å reise meg før jeg må. Her er det altså annerledes. Det er kø ved utgangen opp til minutter før en skal av.

E)Felles dorull. Utfordrende for bortskjemte nordmenn. Her må man planlegge. Opplegget er - du entrer damedoen, finner fellesrullen på veggen, og drar ut antatt behøvde meter. Dette skaper angst for å ikke ha nok papir med- med påfølgende overforbruk av papir.

Psykisk status presens:
Ikke noe å nødvendigvis problematisere, men man kan da undre seg over at det legges merke til detaljer som ikke spiller nevneverdig rolle i det daglige - med unntak av refleksbruk.
Vurderes sikkerhetsorientert uten at denne atferden synes å være av patologisk karakter, og ellers i grei psykisk form. 

Bare et bilde

Høst? Jul?? Studinen er forvirret.

Det er blitt litt mer høstlig, sannsynligvis litt senere enn vanlig. Septembergule trær i november og butikker som har begynt å stæsje opp med nisser og julepynt -jeg blir forvirra av sånt, spesiellt når det er 17 varmegrader ute, og folk går i shorts og t-skjorte.  Og, siden jeg ikke vil forholde meg til noe som helst julete FØR 1 desember,er oppgaven nå å lokalisere den minst julete butikken- alternativt gå minst mulig på butikken. Jeg er ikke motstander av jula- jeg er motstander av å bruke den opp før den i det hele tatt har begynt. Det anbefales. 

Midtermprøvene/ eksamenene - kall det hva du vil gikk udmerket- ergo har jeg kvalifisert meg til kaffe og makroner på er sted som (oversatt) heter magi. Men jeg sparer det litt til. Litt som med jula, kanskje? 

Posten virker

Da jeg kom tilbake fra høstferien idag, fant jeg en lapp i postkassa som med all tydelighet viser at posten fungerer, for den har mitt navn påskrevet. Og mye annen tekst påtrykket. Jeg regner med jeg skal hente noe, og det-som-skal-hentes er med høy sannsynlighet relatert til mine byråkratiske eventyr siste 8 uker.

Det er vekket en liten mistanke om, at jeg i enkelte tilfeller kompliserer uten at det strengt tatt var så innmari nødvendig- som det å få posten levert. Men, på den andre siden- man har da noe å skrive heim om. 

Legg forresten merke til den prangende postlogoen. 

"Life and times" - fotoutstilling i Hong Kong

Da jeg var i Hong Kong for noen uker siden, kom jeg tilfeldigvis over en liten artikkel i South China Morning Post, om at det skulle være en fotoutstilling om mennesker med psykisk lidelse- og den måtte jeg jo se ! Utstillingen var organsiert av SoCo; Society for Community Organization. Dette er en frivillig organisasjon som arbeider for menneskerettigheter og verdighet for de svakeste - det være hjemløse, psykisk syke, etniske minoriteter og andre, utsatte grupper.

Flere av de som har blitt intervjuet og fotografert av fotografen Dustin Shum for "Life and Times", hadde også blitt intervjuet og fotografert i et tilsvarende prosjekt i 2007 som het "Live alone a life", så slik sett kan en se på denne utstillingen som en oppfølger.

For meg var det ikke mulig, å ikke bli berørt av alle de ulike historiene og bildene - nært, personlig, sårt, trist, men også håp- og formidlet med hjertevarme.
Og, jeg tenker at i denne sammenhengen er vi ikke så særlig forskjellige, som  det kanskje ville være lett å tro.

Bilder av bilder er vanligvis så, som så - så ta turen innom SoCo og Dustin Shum sine sider.

Dagens søteste øyeblikk

var å se store såpebobler bli blåst over Szechenyi Ter ! 

Litt mer byråkrati- og en litt prematur eksamen

For dere som har sittet hjemme, bitt negler og hatt søvnløse netter på mine vegne ad møtet med ungarsk byråkrati: Jeg er gjennom papirmølla.Dét gikk ganske fort- og det til tross fra at jeg hadde glemt av å ordne et stk frimerke til den nette sum av 1000 huf (ca 27kr) - ikke et frimerke for postforsendelser,men et slags saksbehandlingsutløsende frimerke. Ellers hadde jeg det som var ønsket av papirer, men passbildene var det likevel ikke behov for. Oppløftet av utsiktene til å få ordna immigrasjonsopplegget idag, suste jeg på posten (det var visst bare der det er å finne administrative frimerker). Suste så tilbake, signerte på at jeg kan forsørge meg selv (og dermed ikke vil belaste det Ungarske velferdssystemet), signerte på noe mer og kunne forlate stedet med et laminenert kort som sier noe om hvor jeg bor. Så kommer det et kort til, om noen uker. Og jeg har løyve til å oppholde meg her.

Flotte saker!

Det er ikke alt man skal vise på nett- men denne baksiden skulle vel være uproblematisk nok ? 

Ellers? Har midterm i biologisk psykologi på mandag. Det gir et visst ubehag. Jeg fikk boka seint ( uungåelig- ingen bokhandlere her som har psykologipensum lett tilgjengelig over disk) Altså er jeg 'litt' i bakevja. Når jeg så fikk beskjed i forgårs om at midterm nevrologi er dagen etterpå..... Den boka kom omtrent like seint. Jeg skal ikke skrive hvilke ord jeg følte beskrev situasjonen, det er sannsynligvis ikke så vanskelig å forestille seg. 

Psykisk status presens

Fortsatt orientert for tid,sted og situasjon. Forklarer seg logisk og sammenhengende. Kan ha tendenser til noe upassende/grov munnbruk når det gjøres rede for forestående eksamener. Ingen indikasjon på depressivitet eller annen psyk. lidelse (inkl. Tourettes). 

Dog åpenbart prestasjonsorientert, og virker være preget av stress i så henseende. 

Mer byråkrati

Jeg sier ikke det nødvendigvis ville vært så mye enklere hjemme i Norge, bare så det er tindrende klart. Men, altså, jeg må på immigrasjonskontoret. Det hadde jeg store planer om å få gjennomført i dag, etter undervisning. De skal selvsagt ha papirer - og jeg hadde ...endel. Det viser seg dog at jeg må ha med et skriv fra Universitetet om at jeg har betalt skolepengene, noe den stakkars overarbeidede og veldig hyggelige sekretæren ikke kan fikse. Det må professoren ordne opp i. Og professoren er ikke tilstede før onsdag. Da er immigrasjonskontoret stengt. I praksis betyr dette at jeg ikke kommer meg dit før fredag, siden jeg har undervisning hele torsdagen.
Jeg tror, og håper, jeg får gjort det jeg skal, da, uten å måtte komme tilbake med mere papirer osv. Men, sikker kan en jo aldri være. Likevel, etter å ha sett Team Bachstads byråkratiske helvetesuker i sine bestrebelser på å få en bil ut av Peru, er jeg egentlig ganske velsigna.
Og midlertidig studiebevis har jeg fått også. I A4 format. Det har resultert i at jeg nå får studentpris på bussen- som er meget gledelig.

Passbilder vil de også ha på immigrasjonskontoret: to -2- i antallet. Her er det lov å smile hos fotografen. Forhåpentligvis også på immigrasjonskontoret. Fortsettelse følger...

Psykisk status presens:
Orientert for alle kvaliteter. Fremstår idag velorganisert og effektiv uten å la seg dupere av potensielle, fremtidige hindringer av byråkratisk art. Formulerer seg sammenhengende, adekvat- også på engelsk. Nøytralt stemningleie.

Måneskinnstur til bussholdeplassen

Undervisninga på onsdager er til kl 19. Det betyr at jeg får en fin liten gåtur til sentrum for å finne en buss som går i retning av påskeegget. I kveld var turen skikkelig fin! Litt uvant med så stille gater etter 10 dager i Hong Kong, men litt godt også. 

Occupy central

Studenter og skoleelever i Hong Kong demonstrerer nå for demokrati og reell politisk innflytelse for valget av chief executive i 2017, et valg myndighetene i Beijing har sine klare meninger om hvordan skal foregå. Demonstrasjonene begynte fredag, og har siden intensivert seg i omfang. Det har vært flere sammenstøt mellom politiet og demonstrantene, men hvor demonstrantene selv er tydelige på at de vil protestere fredelig og ikke benytte noen former for vold.

Vi var ute på en liten tur i Causeway Bay området i dag, ikke så langt fra hvor de fleste demonstrantene oppholder seg.Men,slik vi forstår det, sprer demonstrasjonen seg og så til andre områder, som Causeway Bay. Alle er rolige; men når det kommer flere og tilslutter seg, hører man applaus. Vi kom i prat med en dame som fortalte hun er fra Hong Kong og hun har aldri sett noe som dette noen gang i løpet av sitt 50 år lange liv. Hun var tydelig berørt av å se på samlingen av studenter, og hun gråt.

Noen av de yngste demonstrantene er 13 år gamle, og med tanke på ens egen priviligerte bakgrunn, er det vanskelig å selv ikke bli berørt av å se hundredevis av ungdommer som kjemper for demokati - noe en selv tar som en selvfølge.

                                 

                                 

Om å være naiv

Jeg vet ikke helt om kaffe er løsningen for Lånekassens regler og forskrifter- trolig ikke. Men det forekommer meg nyttig å ha sinnsro (J.ref avbildet kaffekopp) når en får beskjed fra Lånekassen at jada, du får lån/stipend for 4 semestere- men ikke mer. Da har du brukt opp de årene du kan få støtte, -selv om mye av den gamle studiestøtta er nedbetalt før jeg nå startet på utdanningsrunde nr 2. I min grenseløse naivitet trodde jeg virkelig ikke dette skulle bli en stor sak, og jeg vil jo selvsagt jobbe for å få en løsning slik at jeg får fullført studieopplegget mitt. Men beskjeden var noe destabiliserende.

På den positive siden: jeg har fått midlertidig studentID i A4 format, OG nøkkel til postkassa. 

Psykisk status presens:

Orientert for tid, sted og situasjon. Virker ukonsentrert, og ansiktsmimikken kan gi assosiasjoner til omfattende bekymringsaktivitet.

Håndflatene er noe svette og klamme. 

Prøver å fremstå upåvirket og løsningsorientert, uten å lykkes. 

Overnevnte observasjoner forståes i lys av nylig mottatt informasjon fra Lånekassen, og vurderes ikke som uttrykk for psykisk lidelse. 

Men, lærer du noe?

Det er vel på tide å opplyse om hvilke fag jeg pusler med denne høsten? Det er opp til flere. Her er modulene mindre, og spredd over flere semestere, sammenlignet med hjemme, hvor det er vanligere med 10stp bolker i hvert fag. De største bolkene her er på 5 stp, i form av et research paper - vi må skrive tilsammen 5 av disse iløpet av studietiden. Jeg håper på å tjuvstarte på den biten over nyttår. 

Men dette semesteret har jeg altså History of Philosophy, og hvor læreren er en intellektuell ulv i fåreklær.

Så har jeg biologisk psykologi, samt at jeg tar nevrologi. Deretter følger metodologi, utviklingsspykologi, sosialpsykologi. 

Intro til psykologi, og personlighetspsykologi får jeg merittert, men følger personlighetspsykologien da de også har endel Jung, Zondi og Shoda. Så, jeg leser også Jung "Man and his symbols". Som ekstra hygge tar jeg Behavioral views of personality. Endel av stoffet er jeg godt kjent med fra før, så det stresser meg ikke nevneverdig. Men, jeg har jo endel å lese (- og det var jo det jeg kom hit for). Lærene er flinke, og de er fine å samarbeide med - så langt er alt altså gull og grønne skoger. 

Om det er en ting jeg skulle pirke på, er det tilgang til pensumlitteratur - den kunne gjerne vært enklere.Bøkene må kjøpes på nett,om en vi ha den 'ordentlige' utgaven-  som er litt kronglete for meg, da jeg bl.a mangler nøkkelen til postkassa som følger leiligheten. Jeg er ikke så veldig glad i å lese for mye i e-bok format- for når det kommer til faglitteratur er det aller, aller best å ha boka fysisk i hendene. 

Lørdagshygge: Klinisk nevroanatomi

Byråkrati

Jeg trenger et studentkort. Det kan jeg få. Men, det krever at visse prosedyrer gjennomføres. Du begynner med å gå på studentkontoret. Det gjorde jeg for lenge siden, dvs 1 september. Jeg hadde forstått det slik at jeg skulle komme tilbake når jeg hadde fått en permanent adresse. Det var feil. Da skulle jeg gått direkte til et off.kontor i sentrum. Der vil trinn to i prosessen foregå. Fredager er undervisningsfri, og ergo en god dag til å sitte i kø, og, etter å ha brukt vesentlig med tid på å finne aktuelt kontor sist fredag, kom jeg inn til en dame (hun er eldre enn meg), som snakket til meg på en blanding av ungarsk og fransk. Det jeg kan på fransk er ett banneord, og å si takk. På ungarsk kan jeg si 'takk',og 'på gjensyn'. Dårlig utgangspunkt for en konversasjon om mitt virke her i Ungarn altså. Damen ble surere og surere jo mindre jeg forstod av henne, og til slutt sendte hun meg ut, med et papir det er et bilde av meg på, en signatur og andre opplysninger. Dette tenkte jeg holdt for å skaffe meg månedskort på bussen. Not so. Jeg må ha en kvittering på at jeg har betalt avgifta på studiekortet, og det fikk jeg ordnet idag. Det kontoret lå bortgjemt på A bygget. 

Er det ok nå? Nei. Jeg må videre til neste kontor, på andre sida av byen,nærmere lokalisert i kjelleren på det nye biblioteket (som er knallfint). Jeg hadde da surra i en time før jeg fant frem, inkl. en tur innom politistasjonen ( forstod det da jeg kom inn). I kjelleren, på

biblioteket, fikk jeg den gledens beskjed om at mitt midlertidige studentbevis vil være tilgjengelig for meg om 2 til 3 dager, og er i A4 utførelse med endel tekst, behørig stemplet av rett instans- som

jeg ikke vet hva er. Så, kom tilbake da. 

Jeg kan også legge til, at bøkene jeg trenger i nevrologi (og et par andre fag) kun kan skaffes på nett. For samtidig med aksjon midlertidig studentkort, tok jeg nemlig turen innom POTE (medisinsk fakultet), og bokhandelen i kjelleren der. Man skulle da tro at de hadde Waxman: 'Clinical neuroanatomy' 26th ed fra 2010. Not so. 

Åsted for betaling av studentkort. Noe utfordrende å finne, vanskelig å glemme. 

Psykisk status presens/vurdering:

Orientert for tid,sted og situasjon. Oppfattes irritert, men forsøker å skjule dette. Der er dog vanskelig å unngå å notere seg lydhøre sukk og dype åndedrag. Formidler seg lett syrlig. Aktuelt stemningsleie ansees å være en konsekvens av hennes kulturelle bakgrunn og rotfestede karaktertrekk hva angår å ordne opp så enkelt og kjapt som overholdet mulig. Kan ikke se at overnevnte på det nåværende tidspunkt indikerer patologi. 

Nabolaget

Jeg bor som kjent litt utenfor bysentrum, men i området rundt her, er alt jeg trenger -så jeg må ikke til sentrum for å få handla. På dagens lille handletur, oppdaga jeg dette - de som har lest litt psykologi ser hva det er. :) 

  

Og dette er like utenfor blokka der jeg bor. Jeg holder hi i den grønne blokka til venstre. 

Observasjon

Det er under tvil jeg formidler dette. Men altså, det er litt morsomt med alt en kan legge merke til, og finne på å mene noe om,når en relativt plutselig befinner seg i et nytt land.

Jeg mener noe om denne doen. 

Den er ren og pen og fungerer absolutt som den skal. Men, det som ikke synes så godt her, er doskålens indre utforming, eller anatomi om du vil. Nemlig at den har en slags avsats, eller repos om du vil, før 90 graders fall ned i sluket. Jeg ser hensikten med en slik innretning i helseinstitusjoner, der er det av inspeksjonsmessige hensyn praktisk å få diverse servert på et...fat, sånn for å ha sagt dét. Der er man jo ofte mer interessert i slikt. For de med helseangst- ikkje bra. 

Do med avsats. Det gjorde noe med meg. 

Uni

Her er et lite bilde av humanistisk fakultet, hvor psykologisk institutt holder hus. 

Og idag har jeg fått det litt klarere for meg, om det å få merittert fag jeg har fra før- og slik det ligger an nå, kan jeg klare å få gjort ferdig BA psykologi på to år. Jeg har mer som kunne blitt merittert, men jeg har også glemt mye- så å ta det på nytt er derfor ingen dårlig idé. 

Men to år er bra. Jeg hadde ikke hatt muligheten til å gjøre det kjappere hjemme. 

Kinderegg

Vi snakker ikke om koselig kinderegg her, med sjokolade og en morsom overraskelse. Her snakker vi dagliglivets kinderegg, som aktuelt innebærer tre varianter av fysisk besvær som medfører ubehag. En av de er den pokkers forkjølelsen. Ingenting farlig, alt går over, men jeg har alt for mye jeg skal fikse til at jeg må hjem til påskeegget fordi jeg ikke er i toppform. 

Men, før formkurven dalte, og det ble på tide å pelle seg hjem-  her er noen bilder fra dagens byvandring. ETTER undervisning og forhandlinger om å få merittert div fag jeg har tatt før. 

Benken tilhører et sted med god kaffe, og livsfarlig gode makroner. Bør utelukkende oppsøkes i belønningsøyemed for særskilt gode studieprestasjoner. 

Jeg sa noe om trær i byen? Veloppdragne, så pent som de vokser. 

Psykisk status presens: 

Fremstår vesentlig mer sur og misfornøyd idag. Utover dette ingen endringer av betydning. 

Søndagstur

Forkjølelsen er fortsatt på retur, så etter en demokratisk avstemning, viste valgresultatet 100% enighet om bytur. 

Jeg hadde også et håp om å få spist middag ute, og at jeg ville treffe bedre i valg av spisested idag. Not so. 

Det er en Leonardo DaVinci utstilling i byen, og i den anledning er også Sforza - hesten til Leonardo, plassert på torget.

Torget, eller Szèchenyi Tèr som det heter er et fint sted for å se på folk samtidig som en spiser is. Og bygningene, de er virkelig vakre ! 

Dette er nasjonalteateret. Vakkert bygg! 

Noe av det jeg liker best her, er at du finner mye trær i bybildet. Og at de ikke er redde for å sette farge på bygningene.

Skal du finne ut om kjøkkenet holder mål, bestill Creme Bruleè. Dette ser jo veldig bra ut, men noen hadde blingsa, så konsistensen var kornete. Jeg liker ikke det. Dagens nedtur. 

Hva jeg har lært i dag

I dag har jeg lært mer om kollektivtransport, mer presist, bussene. Jeg kan ta 6 ruta til sentrum, 55 ruta til universitetet og 1 ruta om jeg må på den døgnåpne tescobutikken, eller om jeg må til Kika (interiør, møbler og alt mulig). Bussjåførene er alltid hyggelige, og blir ikke sure for at du betaler kontant. 

Jeg har også lært at anmeldelser på tripadvisor ad. spisesteder er ikke helt pålitelige. 

Av annen viktig lærdom kan jeg også nevne å låse igjen og låse opp døra til påskeegget. Dette krever en helt egen teknikk, som i går medførte betydelig bruk av ufine formuleringer siden jeg da ikke hadde knekt koden. Men det har jeg gjort nå. Tror jeg. Døren er vel laget av et materiale som kan minne om seig papp, låsene er Norges Bank verdige. 

Så, to bilder fra dagens byvandring. 

Alle vinduer (mer eller mindre), har en eller annen variant av utvendige persienner. Her er en versjon. 

Denne korsettaktige kreasjonen er laget av brukte te-filtere, og er utstilt, ikke uventet, ved en tebutikk. Stilig, ikke sant ?