1) "Sleeping on the bus" spillelista på Wimp ( formidlet via øretelefoner) og samtidig:
2) Lese menyen på et spisested som krever at du har ca hodet i ca 90 graders vinkel vekk fra retningen du går i ( I dette tilfellet: rett frem).
Takket være mitt fremdragende proprioseptive system, klarte jeg unngå å tryne, da jeg med ett registerte at fot/ankelbevegelser og posisjonering var særs dårlig synkronisert med underlaget. Strikkeveska mi derimot, flakset fremover, slik jeg trolig kunne- hadde det altså ikke vært for at jeg fungerer udmerket proprioseptivt, altså.
Jeg hadde glemt hvor inn i svarte, gloheite helvete vondt det er å tråkke over. Jeg har sikkert sett litt pjuskete ut ( -og jeg trodde et øyeblikk at jeg skulle svime av) for flere kom bort og lurte på om jeg trengte hjelp. Det er innmari hyggelig å oppleve- men jeg var bare omtumla av at det gjorde vondt.
Så, da var det bare å dra hjem. Foten er vond og hoven, men til å gå på- antagelig er det bare sener og muskler som har fått seg en liten karamell.
Bandasje fra Ungarn, sikkerhetsnål fra Hong Kong
Selvmedisinering - heimeempirien viser at ny neglelakk ofte har smertedempende egenskaper.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar