Never ever...

Når du går i ulendt terreng, som for eksempel et sted hvor det er trapper, selv med små trappetrinn- ikke kombiner dette med

1) "Sleeping on the bus" spillelista på Wimp ( formidlet via øretelefoner) og samtidig: 

2) Lese menyen på et spisested som krever at du har ca hodet i ca 90 graders vinkel vekk fra retningen du går i ( I dette tilfellet: rett frem). 

Takket være mitt fremdragende proprioseptive system, klarte jeg unngå å tryne, da jeg med ett registerte at fot/ankelbevegelser og posisjonering var særs dårlig synkronisert med underlaget. Strikkeveska mi derimot, flakset fremover, slik jeg trolig kunne- hadde det altså ikke vært for at jeg fungerer udmerket proprioseptivt, altså. 

Jeg hadde glemt hvor inn i svarte, gloheite helvete vondt det er å tråkke over. Jeg har sikkert sett litt pjuskete ut ( -og jeg trodde et øyeblikk at jeg skulle svime av) for flere kom bort og lurte på om jeg trengte hjelp. Det er innmari hyggelig å oppleve- men jeg var bare omtumla av at det gjorde vondt. 

Så, da var det bare å dra hjem. Foten er vond og hoven,  men til å gå på- antagelig er det bare sener og muskler som har fått seg en liten karamell. 

Bandasje fra Ungarn, sikkerhetsnål fra Hong Kong

Selvmedisinering - heimeempirien viser at ny neglelakk ofte har smertedempende egenskaper. 

Soga om studentID - byråkrati, del III

Mitt midlertidige studentID kort utløper i morgen.Grunnet hyppige busskontroller, måtte jeg få et nytt midlertidig kort (A-4 format) idag. Det gikk fint. Siden plastutgaven lar vente på seg, fant damen ut hun skulle sjekke hvorfor. 

Kardinalfeilen ligger angivelig i følgende forhold: jeg er utenlandsstudent, og derfor skal visst ikke studentID sendes til min permanente adresse her i Pècs-  som immigrasjonsmyndighetene har godkjent på sine utstedte plastkort keg ALLTID bærer på meg. 

Men, snill dame (og engelsktalende) skal sende mail til kontoret (i sentrum), så sende mail til meg så kan jeg få henta det hersens kortet selv- somewhere. Jeg mistenker det er på samme sted som jeg var idag, det ser ut som at  konseptet semsterklistremerker også er operativt her. Herlig. 

Man feirer med en dobbel espresso. 

Bøker!!!!

Siden jeg har fått meg permanent adresse, er behørig notert og registert hos immigrasjonsmyndighetene osv, var tiden moden for bestilling av bøker. Som den oppmerksomme leser har notert seg- psykologisk litteratur over disk er ikke et alternativ her jeg befinner meg. Det finnes generellt lite engelskspråklig litteratur her, og selv om jeg har en kindle, så er det aller aller best å ha boka i handa. 

Det tar litt lenger tid å få bøkene hit til Ungarn, men jeg fikk de levert på døra. Og nå har jeg mye mer lyst å lese disse bøkene, enn å se over presentasjonene jeg skal holde i morgen (nevrologi og organizational identity). Bare to presentasjoner igjen etter disse; utviklingspsykologi og oral presentation skills. Man har nå lært,at man ikke finner megen glede i å lage powerpoint presentasjoner. 

Observasjoner

A)Få vet hva en refleks er. Du kan riktig nok se en eller annen refleksvest i bruk hos enkelte livsglade syklister,  som synes som en hensiktsmessig greie her syd. Her er det ikke vanlig å sykle på gangvei- trolig fordi den er kun for gående. Konseptet gang-og sykkelvei har jeg så langt ikke observert. Derimot har jeg observert utallige syklister i veibanen,gjerne i fart  mellom to busser-  dette er en direkte medvirkende årsak til at jeg 1) går  2) tar bussen 3) tar taxi.

Men det var det med reflekser. På en eller annen tur med Timeekspressen for noen år siden hadde de gratis reflekser, så man tok en håndfull, siden det er innmari kjekt å ha. Disse er blitt med meg til Ungarn. Fullstendig nytteløst. Senest i går veiva jeg med refleksen før jeg skulle krysse gata, men null reaksjon. Mine medstudenter lurte på hva jeg drev med. Jeg forklarte. Dette hadde de nemlig ikke sett før, men konkluderte med at det var ikke noe poeng i å bruke, for folk kjørte som de ville likevel. Det har de nok rett i, uten at jeg slutter med refleks av den grunn.

B)Hund er populært her i Pécs. Spesiellt små hunder,  type smurfehunder på maksimalt tre kilo, gjerne iført en eller annen variant av bekledning.

Ikke noe galt med det, det jeg finner mer interessant er hvem som lufter de. Det er herrer, som tidvis ser ut til å ha et noe høyere testosteronnivå enn hundestørrelsen indikerer, sammenlignet med forholdene der hjemme. 

C)Antall desibel (dB) produsert ved snyting av nesa. Lydnivået oppleves betydelig høyere enn i heimlandet. Det indikerer kanskje at nordmenn ( som meg) er mere sensitive når det kommer til lyd produsert av egen kropp. Alternativt er bygningsmassene her av en slik karakter at det er 1) mer akustikk og/eller 2) mere lydt. 

D)Du reiser deg fra bussetet ditt når du er en holdeplass unna hvor du har tenkt deg av. Dette skjønner jeg ikke et kvidder av. Som grunnleggende lat, ser jeg ingen grunn til å reise meg før jeg må. Her er det altså annerledes. Det er kø ved utgangen opp til minutter før en skal av.

E)Felles dorull. Utfordrende for bortskjemte nordmenn. Her må man planlegge. Opplegget er - du entrer damedoen, finner fellesrullen på veggen, og drar ut antatt behøvde meter. Dette skaper angst for å ikke ha nok papir med- med påfølgende overforbruk av papir.

Psykisk status presens:
Ikke noe å nødvendigvis problematisere, men man kan da undre seg over at det legges merke til detaljer som ikke spiller nevneverdig rolle i det daglige - med unntak av refleksbruk.
Vurderes sikkerhetsorientert uten at denne atferden synes å være av patologisk karakter, og ellers i grei psykisk form. 

Bare et bilde

Høst? Jul?? Studinen er forvirret.

Det er blitt litt mer høstlig, sannsynligvis litt senere enn vanlig. Septembergule trær i november og butikker som har begynt å stæsje opp med nisser og julepynt -jeg blir forvirra av sånt, spesiellt når det er 17 varmegrader ute, og folk går i shorts og t-skjorte.  Og, siden jeg ikke vil forholde meg til noe som helst julete FØR 1 desember,er oppgaven nå å lokalisere den minst julete butikken- alternativt gå minst mulig på butikken. Jeg er ikke motstander av jula- jeg er motstander av å bruke den opp før den i det hele tatt har begynt. Det anbefales. 

Midtermprøvene/ eksamenene - kall det hva du vil gikk udmerket- ergo har jeg kvalifisert meg til kaffe og makroner på er sted som (oversatt) heter magi. Men jeg sparer det litt til. Litt som med jula, kanskje? 

Posten virker

Da jeg kom tilbake fra høstferien idag, fant jeg en lapp i postkassa som med all tydelighet viser at posten fungerer, for den har mitt navn påskrevet. Og mye annen tekst påtrykket. Jeg regner med jeg skal hente noe, og det-som-skal-hentes er med høy sannsynlighet relatert til mine byråkratiske eventyr siste 8 uker.

Det er vekket en liten mistanke om, at jeg i enkelte tilfeller kompliserer uten at det strengt tatt var så innmari nødvendig- som det å få posten levert. Men, på den andre siden- man har da noe å skrive heim om. 

Legg forresten merke til den prangende postlogoen.