fredag 12. juni 2015

Farvel til pikerommet!




Ett år i Ungarn går fort. Pikerommet er vaske og rydda, 10 kilo notatpapir er kasta og koffertene pakka. Nå blir det noen dager i Budapest før jeg vender nesa hjem for sommeren. Så vil tiden vise om jeg skal fortsette i Budapest til høsten, eller om det blir tilbake til Pécs. Og, akkurat nå er der litt vemodig å reise- det er en fantastisk sommer her nå og om kvelden lukter det av hylleblomst i hele byen. Godt for en fortsatt posteksamens nummen psykologistudent!

fredag 5. juni 2015

Snart semesterslutt !


Fullmånekveld i Pècs


Etter lengre tids skrivetørke, er jeg omsider klar for en liten oppsummering nå som det nærmer seg semesterslutt.

Jeg har stort sett oppholdt meg på pikeværelset, opptatt med å lese, lese, lese siden jeg tok litt ekstra også dette semesteret. Rett nok har jeg fått meg noen turer til Budapest, som har vært avgjørende for min mentale tilstand. Pikeværelset har fungert bra nok, men en kan bli litt smårar av langvarig  eksponering av hubbabubbarosa vegger og en kontorstol egnet for barn. Til tross for at værelset ligger vel nære den lokale studentpuben har jeg i grunnen klart å tilpasse meg tilfredsstillende. Og, jeg vet hvem som ofte er på fylla - ikke av utseende, men på grunnlag av karakteristisk latter, hyling, brøling og synging.

Å bo sammen med andre er ikke så verst. Det er godt å vite at det er noen i leiligheten, selv om en lar hverandre være i fred. Medboerskene er stille og rolige frøkner, men jeg observerer jeg har et overlegent forbruk av oppvaskmiddel. Meg 3 liter vs. Medboersker 2,5 dl. Jeg bruker muligens for meget. Jeg skifter sannsynligvis også vaskesvamp for ofte (ca hver uke) - det kan være jeg er litt nøye. Uten at det plager meg, eller kvalifiserer til en diagnose. For den som ikke tror meg, kan jeg berette at husets stekepanne har stått på komfyren halvfull av olje og marinerer noe som minner vagt om grønnsaker siden jeg kom tilbake fra påskeferie 12 april. Den står enda.


Selvplukk, Jordbær
Jeg har også søkt overføring til ELTE, så får jeg se hvordan det går. Jeg har holdt på i en evighet med en større mengde papirer, og i kjent stil får man ikke all nødvendig informasjon med en gang. En godt kjent, og meget troverdig kilde formulerer det slik : "Her får man ikke informasjon frivillig. Det er som å trekke tenner uten bedøvelse". Og det er en meget presis beskrivelse.

Nå er det bare noen få dager igjen til jeg har fått unna den siste eksamenen, og jeg har litt energi igjen kjenner jeg - mest fordi jeg ser enden på 6 uker med 1-2 eksamener i uka, alt ettersom. Været er aldeles fantastisk - da jeg stod opp i dag morgen 0645 var det allerede 23 grader ute! Ute er det "selvplukk" av jordbær - her selges de i løsvekt fremfor kurver. Utvalget av is er guddommelig, og med smaksvarianter vi bare kan drømme om hjemme. Og det er herlig å gå på kafe, nye været og tilværelsen etter en eksamen. Så, selv om det er mye hardt arbeid med lesing, så rekker jeg også å ha det hyggelig. Samtidig kjenner jeg det blir godt å komme heim og.


Mosjonsmessig har dette semesteret vært en katastrofe. Det kunne godt ha vært mer, mye mer.  Men her er to bilder fra da jeg fikk tatt turen rundt Lake Ûrfu to ganger. Jeg fikk være med noen som har bil - det letter betraktelig siden det er ca 2 mil fra Pècs. Et vakkert sted.






Lake Ûrfu

Sånn kan det se ut på verandaen en varm sommerkveld