"Life and times" - fotoutstilling i Hong Kong

Da jeg var i Hong Kong for noen uker siden, kom jeg tilfeldigvis over en liten artikkel i South China Morning Post, om at det skulle være en fotoutstilling om mennesker med psykisk lidelse- og den måtte jeg jo se ! Utstillingen var organsiert av SoCo; Society for Community Organization. Dette er en frivillig organisasjon som arbeider for menneskerettigheter og verdighet for de svakeste - det være hjemløse, psykisk syke, etniske minoriteter og andre, utsatte grupper.

Flere av de som har blitt intervjuet og fotografert av fotografen Dustin Shum for "Life and Times", hadde også blitt intervjuet og fotografert i et tilsvarende prosjekt i 2007 som het "Live alone a life", så slik sett kan en se på denne utstillingen som en oppfølger.

For meg var det ikke mulig, å ikke bli berørt av alle de ulike historiene og bildene - nært, personlig, sårt, trist, men også håp- og formidlet med hjertevarme.
Og, jeg tenker at i denne sammenhengen er vi ikke så særlig forskjellige, som  det kanskje ville være lett å tro.

Bilder av bilder er vanligvis så, som så - så ta turen innom SoCo og Dustin Shum sine sider.

Dagens søteste øyeblikk

var å se store såpebobler bli blåst over Szechenyi Ter ! 

Litt mer byråkrati- og en litt prematur eksamen

For dere som har sittet hjemme, bitt negler og hatt søvnløse netter på mine vegne ad møtet med ungarsk byråkrati: Jeg er gjennom papirmølla.Dét gikk ganske fort- og det til tross fra at jeg hadde glemt av å ordne et stk frimerke til den nette sum av 1000 huf (ca 27kr) - ikke et frimerke for postforsendelser,men et slags saksbehandlingsutløsende frimerke. Ellers hadde jeg det som var ønsket av papirer, men passbildene var det likevel ikke behov for. Oppløftet av utsiktene til å få ordna immigrasjonsopplegget idag, suste jeg på posten (det var visst bare der det er å finne administrative frimerker). Suste så tilbake, signerte på at jeg kan forsørge meg selv (og dermed ikke vil belaste det Ungarske velferdssystemet), signerte på noe mer og kunne forlate stedet med et laminenert kort som sier noe om hvor jeg bor. Så kommer det et kort til, om noen uker. Og jeg har løyve til å oppholde meg her.

Flotte saker!

Det er ikke alt man skal vise på nett- men denne baksiden skulle vel være uproblematisk nok ? 

Ellers? Har midterm i biologisk psykologi på mandag. Det gir et visst ubehag. Jeg fikk boka seint ( uungåelig- ingen bokhandlere her som har psykologipensum lett tilgjengelig over disk) Altså er jeg 'litt' i bakevja. Når jeg så fikk beskjed i forgårs om at midterm nevrologi er dagen etterpå..... Den boka kom omtrent like seint. Jeg skal ikke skrive hvilke ord jeg følte beskrev situasjonen, det er sannsynligvis ikke så vanskelig å forestille seg. 

Psykisk status presens

Fortsatt orientert for tid,sted og situasjon. Forklarer seg logisk og sammenhengende. Kan ha tendenser til noe upassende/grov munnbruk når det gjøres rede for forestående eksamener. Ingen indikasjon på depressivitet eller annen psyk. lidelse (inkl. Tourettes). 

Dog åpenbart prestasjonsorientert, og virker være preget av stress i så henseende. 

Mer byråkrati

Jeg sier ikke det nødvendigvis ville vært så mye enklere hjemme i Norge, bare så det er tindrende klart. Men, altså, jeg må på immigrasjonskontoret. Det hadde jeg store planer om å få gjennomført i dag, etter undervisning. De skal selvsagt ha papirer - og jeg hadde ...endel. Det viser seg dog at jeg må ha med et skriv fra Universitetet om at jeg har betalt skolepengene, noe den stakkars overarbeidede og veldig hyggelige sekretæren ikke kan fikse. Det må professoren ordne opp i. Og professoren er ikke tilstede før onsdag. Da er immigrasjonskontoret stengt. I praksis betyr dette at jeg ikke kommer meg dit før fredag, siden jeg har undervisning hele torsdagen.
Jeg tror, og håper, jeg får gjort det jeg skal, da, uten å måtte komme tilbake med mere papirer osv. Men, sikker kan en jo aldri være. Likevel, etter å ha sett Team Bachstads byråkratiske helvetesuker i sine bestrebelser på å få en bil ut av Peru, er jeg egentlig ganske velsigna.
Og midlertidig studiebevis har jeg fått også. I A4 format. Det har resultert i at jeg nå får studentpris på bussen- som er meget gledelig.

Passbilder vil de også ha på immigrasjonskontoret: to -2- i antallet. Her er det lov å smile hos fotografen. Forhåpentligvis også på immigrasjonskontoret. Fortsettelse følger...

Psykisk status presens:
Orientert for alle kvaliteter. Fremstår idag velorganisert og effektiv uten å la seg dupere av potensielle, fremtidige hindringer av byråkratisk art. Formulerer seg sammenhengende, adekvat- også på engelsk. Nøytralt stemningleie.

Måneskinnstur til bussholdeplassen

Undervisninga på onsdager er til kl 19. Det betyr at jeg får en fin liten gåtur til sentrum for å finne en buss som går i retning av påskeegget. I kveld var turen skikkelig fin! Litt uvant med så stille gater etter 10 dager i Hong Kong, men litt godt også.