Lørdagskveld

En stille og rolig lørdagskveld i byen- jobber med en oppgave,og som vanlig, diverse statistikk. Snart er det hjem til jul, og det blir godt! 

Ny kåk

Siden midlertidig betyr midlertidig, har jeg flytta på meg igjen. Nå bor jeg nær Fövam ter (se bildet) sammen med ei som også studerer psykologi. Leiligheten er super, likeså er min 'medboer'. Livet er mao ganske så bra, og snart snart har jeg fått ferdig diverse researchpapers - og kan komme heim til jul. 

Forresten, soga om studentbevis. Jeg overførte penger fra ungarsk konto til Neptun (studentadministrasjon på nett). Etter ca 2,5 uke var det fortsatt ikke registert inn. Gikk en tur på kontoret, hadde da ikke oppgitt en kode til,men de fikk rydda opp. Så da kunne jeg 1) søke om nytt studentkort, 2) betale , og 3) komme tilbake om noen dager for midlertidig, A4 utgaven. Har nå A4 utgaven og månedskort på kollektivtraffikken igjen. Ergo kan jeg dra på sene trikketurer igjen når jeg har lyst. Det er nemlig veldig koselig :)

Søte små

I dag var det disse søte små musene som ble introdusert for en haug psykologistudenter. Oppgaven var å observere de tre herrene Mus- Herr Rød, Blå og Hvit. Sistnevnte var kontrollmus, som ikke hadde fått noen injeksjon. 

Herr Blå hadde fått i seg noe aktiverende saker, men stakkars lille Herr Rød hadde fått Haldol. Så han lå stort sett flata ut gjennom hele timen, og trolig en god stund etterpå også. Herr Hvit var en spretten type og var på vei ut av baljen ganger flere, og litt mer stressa enn de to andre. 

Laboratoriemus er noen fortyllende søte små skapninger. Jeg var litt bekymra før timen om de skulle påføres noe mer ubehag enn injeksjon, men heldigvis var det ikke det. Det er på mange måter ille nok, levende vesener som de er. Og en annen ting, mus som blinker med øynene er innmari bedårende. Og jeg,på min side, er nok for blaut til å sysle med dyreeksperimenter. 

Nye eksperimenter

Pust dypt, og forbered dere på en pedagogisk bombe. Det er blitt brukt alkohol, rødvin, i undervisninga. Mengden som skulle konsumeres, var ca 1/2 plastglass. Hensikt? Demonstrere reaksjonstid. Nyttig mener nå jeg, men jeg ser for meg overskriftene hjemme: 'Brukte alkohol i undervisningen' med påfølgende debatter på Tv, radio, og aviser, offentlig fordømmelse og så videre. Jeg har dog sansen. Det er mye mer interessant å se fenomener demonstrert - eller sysle med det selv som vi gjorde tidligere idag i anatomi/fysiologi practical: blant annet hadde vi en polygraf sesjon (Løgndetektor, for uinnvidde). Veldig moro å leke rundt i laboratoriet, og gjett hva- vi lærer noe også! Neste uke er det noen stakkars mus som skal møte oss.

For den som skulle leve i villfarelsen om at det er slappe greier vi psykologistudentene holder på med; det er det ikke. Vi har haugevis med arbeid mellom forelesningene i de ulike fagene. Det innebærer rapportskriving, oppsummering av forskningsartikler, presentasjoner (gjerne opp mot 45 min), finne på praktiske øvelser i klassen og som man følgelig utfører i klassen, researchpapers, ukentlige minieksamener i enkelte fag, andre fag har opp mot tre midtermer i semesteret, og så videre. Men, det er bra. Jeg lærer masse, både faglig og personlig. 

Norge kan åpenbart lære mer enn fotball av Ungarn... 

(Måtte redigere. Jeg ser aldri skrivefeilene når jeg skriver bloggposter på mobilen. Når jeg kjører det opp i en anstendig størrelse, som på mac´en - da ser jeg.)

Skinnerbox

Dagen idag startet brått med at 'Clocky' (vekkerklokke med hjul, tvinger deg opp og UT av senga) begynte å bælje kl 0630. Etterfulgt av alam på mobilen. Jeg satt oppe til 0230 i natt med statistikk, og måtte garantere at jeg kom meg opp siden det var practical idag- og man skulle eksperimentere med rotter. 

Møt Johan, en tørst labrotte:

Johan var en ganske grei fyr. Eller kanskje det var en Johanne- jeg vet egentlig ikke. Jeg hadde planlagt å ta den ut av skinnerboksen, men var umotivert for å bli bitt. Det har vært nok sykeopplegg siste tiden. Men, apropos det. Jeg er i fin form igjen, blodprøvene er normale. Man er glad. 

Iallefall, Johan/Johanne lot seg friste av sukkervann, og viste tidvis antydning til læring ved å legge labben på trykkedingsen (ikke rundsleike den) noe som resulterer i at en liten lampe lyser og voila! Tilgang på sukkervann! Håpet var at vår lille venn skulle lære dette ganske raskt, og demonstere målbevisst trykking for mer sukkervann. Det ble sånn halvveigs.Likevel var det ganske morsomt, og litt synd vi ikke hadde mer tid. 

Riget

Så har man også erfart en natt på sykehus i Budapest. Jeg har hatt litt vondt i magen på og av i en ukes tid,men i går nådde det nye høyder- så jeg tok en tur på legevakta. Der trodde de jeg kanskje hadde pankreatitt (ugreit), så etter å ha gitt meg ei sprøyte med smertekverk og noe annet dro jeg videre til sykehuset. De spurte om jeg ville ha ambulanse, men jeg var da tross alt på beina og mente det var i overkant. Jeg vil for fremtiden anbefale at man sier JAtakk til ambulanse, fordi de vil få deg dit du skal. Jeg svima rundt på sykehuset i 20 min før jeg fant noen som kunne bistå meg til rett avdeling- noe jeg antar ikke ville skje om ambulansepersonalet hadde stått for befraktningen av underteikna. Eller, jeg tror jeg brukte 20 min, men den sprøyta jeg fikk var liksom ikke en halv paracet. Så mens jeg susa rundt tenkte jeg at dette minner meg om Riget, og gud vet hva jeg kommer opp i. 

Bekymringen var overdreven. En hyggelig  lege tok imot meg-  etter at jeg fant noen ikke engelsktalende sykepleiere i en baktrapp som tok ansvar. Etter en liten stund hadde jeg fått seng, sykepleier ( ikke engelsktalende) kom med butterflyen, infusjon og glass til blodprøver- fikk det hun ville ha, og kobla på 250 ml NaCl iblandet pantoprazol. Så beveget jeg på albuen, fikk infiltrat, butterflyen måtte flyttes og handa mi ble tapa fast i madrassa. Priceless!!

Lett henslengt med handa tapet fast til madrassen. 

Jeg var altså en uskikkelig sykepleier. 

Natten forløp ellers rolig, til morgenen var jeg mye bedre, fikk tatt ultralyd  og ble utskrevet med medisiner. 

Jeg må si at jeg er veldig fornøyd med måten jeg ble møtt på. Det var ikke noe dikkedarier, ting ble bare fiksa. Standarden inventarmessig er annerledes  en hjemme- her er det ikke f.eks ikke toalettpapir på do- det har man med selv. (Til alt hell hadde jeg en uåpnet pakke våtservietter i sekken). Det samme gjelder såper. Men det er bagateller. Jeg fikk rask og god hjelp, og det var fint at det var sykepleieren som også tok blodprøvene, så jeg slapp å vente på en annen. Å komme inn på ultralyd gikk som en drøm, og notatet var ferdig skrevet før jeg gikk tilbake til avdelingen. Ellers var det bare å vise pass og HELFO kortet, så var alt i orden. Så det var ikke så aller verst på 'Riget'. 

Here we go again

Nytt universitet betyr- YES ! Nytt studentkort!!! Jeg har utsatt det i det lengste,grunnet fjorårets byråkratiske   helvetesturné. Men, en hyggelig medstudent har idag geleidet meg og en annen hyggelig medstudent rundt til ymse kontor ad 'Operasjon Studentkort'. Bilde er tatt. Min mors navn er igjen oppgitt. Kode mottatt, slik at jeg kan betale den nette sum av 1400 HUF i Neptun. Neptun er stedet for administrering av ens studier på nett-som forøvrig er er et kronisk ustabilt system som også lærerne hater som pesten. Og penger til Neptun kan jeg enten overføre fra norsk konto (da i HUF, uanstendig dyrt for en mikrosum)- eller, fra min ungarske konto, kjappere og billigere på alle måter. Jeg må bare få pæng inn på ungarnkontoen- det er kjappest og billigst ved å ta ut penger i minibanken, så sette de inn på kontoen. Så tar det noen dager før det blir registert, så betale, så tar d sikkert noen dager før det igjen er registrert. Da kan jeg gjenta suksessen fra i fjor med å hente et  midlertidig studentbevis i A4 format.Hvorfor  utsette seg for alt dette? Vel, busskortet er 100kr mnd med studentbevis. Og andre koselige rabatter,som på kino her-  inkl at jeg får studentrabatt på NSB når jeg er hjemme.

Etter betaling er notert i de rette instanser, tenker jeg at hardplast utgaven foreligger  en gang på nyåret.  

Ellers? Hatt morsom dag i anatomi/fysiologi practical - EEG.

. 

Litt pjusk pus hjemme

Dette er Lucas, katten vår. Lucas er en skikkelig herlig pus, som ikke helt forholder seg at han er katt, man mener han er et menneske. Nå har han vært syk en liten stund- det går bedre, og vi er selvsagt veldig glade for det. Men, jeg merker jo at jeg er langt unna, og gjerne vil prøve å hjelpe til så godt jeg kan. Så idag fikk jeg snusen i et dyreapotek, hvor d er veterinærer tilstede. (Den stakkars )Veterinæren fikk hele sykehistoren, med bilder, forklaringer av behandling og aktuell fungering. Og at pus er hjemme i Norge. Men, jeg fikk råd, og jeg fikk med en salve som nå er sendt pr post til gamlelandet. Alt som kan hjelpe lilleskurk til å bli bedre er gull verdt. Og, om dette bidrar positivt, skal folka på dyreapoteket få kake!!

Voksenpoeng

Jeg har sagt det før, og det kan ikke gjentas for mange ganger. Det er veldig lurt å ikke ha for meget stæsj når en bor i utlandet. Idag har jeg henta resten av stæsjet mitt- bøker og mat og noen planter. Hybelen er vaska ut- og i morgen må jeg innom UPC å finne ut hvordan vi gjør det videre. For selvsagt er et ett år binding på internettet. Men men. Jeg er rasende fornøyd med egen innsats idag, (mange voksenpoeng) - man vurderer feire med et lite glass hvitvin. En ihuga strikker & ullelsker kan heller ikke motstå en vinflaske hvis etikett er med et får. Tokaij'en skal jeg spare litt til- det er nemlig farlig gode saker....

Atter en gryte!

Første gryta jeg koker meg siden jeg kom hit til Budapest. Med andre ord har jeg optimale forhold pr nu. På hybelen kokte jeg bare egg. Det setter nemlig ikke lukt i klærne... 

Dagens gryte er: løk, hvitløk, fagoli bønner, kjøttdeig, aubergine, tomatpuré, grønnsaksbuljong, vann og smør. Og salt.

O glede!!!

Jeg har tillatt meg noe pynting- dette er tigeren min fra Hong Kong :) 

Jeg har flytta. Det er riktig nok midlertidig- men det er helt greit siden jeg vet at det er akkurat slik det er. Men for øyeblikket har jeg altså fått tilflukt i en stor og lys og fin leilighet, hypersentralt i Budapest. Og sofaen her....Jeg visste ikke hvor mye jeg har savna å sitte i en god, myk sofa før jeg fikk plassert ræva mi her på tirsdag kveld. Men, ikke nok med det! P.t har jeg en seng som er innmari god også, så jeg kan liksom ikke sovne helt med en gang -men må bare ligge å kjenne hvor godt det er å faktisk få ligge i en god seng. Så, nå er det høy grad av fysisk komfort rundt meg,som selvsagt gir positivt utslag på trivsel også-  og jeg er supertakknemlig for min snille venn som lar meg få bo her midlertidig. 

Funker, funker ikke

Det tar tid å bli kjent i en ny by, nytt husvære, nytt system. Akkurat nå er jeg glad det ikke er første året mitt i utlendighet, for jeg ser -mener jeg iallefall-  raskere hva som fungerer, og hva som ikke fungerer. Boforhold må faktisk være bra. Da snakker jeg ikke om high end luksuskåk, men at man kan sove godt i en adekvat seng, sitte godt når man leser- og kan lage seg litt mat uten for megen møye. P.t er ikke dette fasiliteter jeg kan si er velfungerende her jeg er. Selvsagt kan man si at dette også inngår i rekken av ilandsproblemer. Men, skal jeg gjøre det noenlunde bra med studiene er jeg i behov av at ting funker. Å våkne om natten fordi utelyset skrues på, funker ikke (vindusdører, rett nok matt glass- men likefullt klart som dagen) At det lukter røyk inne hos meg,funker ikke. At klærne bruker 2 dager på

å tørke, funker ikke. At naboen stikker huet inn badevinduet mens jeg sitter på DO er heller ikke spesiellt velfungerende. Så, jeg tror jeg må finne meg et annet sted å bo. :/

Praktisk øving

Nesten alle fagene jeg tar dette semesteret slutter med 'practical'. Dette betyr litt mer aktivitet, som obligatoriske presentasjoner og endel mer dialog i timene. Det er fine greier, for da må skavlebøttene (tyske erasmusstudenter utmerker seg her) holde nebbet lukket. Iallefall, dagens første practical var i anatomi og fysiologi. Og jeg må ha det; etterhvert blir det noe forsøk med rotter, og det var det lite av på sykepleierutdanninga. Dog, kjent materiale idag- AB0 systemet og blodsukkermåling. Jeg stod for stikkinga av min studievenn, og det gikk som planlag- nok blod å surre med for blodtypebestemmelse. Konklusjon:

 AB Rh-, og bls på 5,4. 

Tilbake i Ungarn, og Budapest

Etter en lengre bloggtørke, er jeg nå passe klar for å berette om smått og stort - denne gang fra Budapest. Den urbane delen av meg hadde behov for litt mer enn hva Pécs hadde å tilby, så dermed søkte jeg overføring hit. Det funket.

I skrivende stund har jeg vært her siden søndag kveld. Temperaturen er litt på vei ned, fra varmerekord mandag med 35,7 grader. Jeg har fått gjort diverse registreringer på universitetet. Det var småtteri sammenlignet med å få åpnet en konto i en bank her. Det tok en time, en halv skog i papir og utallige signaturer. Jeg har blant annet skrevet under på at jeg ikke betaler skatt til USA. Og at jeg ikke er noe ala en politisk dissident. Og gudene vet hva annet. Men, nå har jeg en konto, og på ett eller annet tidspunkt vil jeg bli velsignet med et minibankkort. Så har jeg fått meg et ungarsk mobilnummer som antas å være nyttig. Endel papirer der også, men bare en underskrift. Og kontant betaling. Det er ingen selvfølge med betalingsterminaler, ikke engang på et nasjonalt telefonselskap. Men følg med, flere I-landsproblemer vil nok oppstå. 

Bildet er fra bakgården, som er ganske så staselig. Og slettes ikke den verste utsikten å ha når en skal studere :) 

Farvel til pikerommet!

Ett år i Ungarn går fort. Pikerommet er vaske og rydda, 10 kilo notatpapir er kasta og koffertene pakka. Nå blir det noen dager i Budapest før jeg vender nesa hjem for sommeren. Så vil tiden vise om jeg skal fortsette i Budapest til høsten, eller om det blir tilbake til Pécs. Og, akkurat nå er der litt vemodig å reise- det er en fantastisk sommer her nå og om kvelden lukter det av hylleblomst i hele byen. Godt for en fortsatt posteksamens nummen psykologistudent!

Snart semesterslutt !

Fullmånekveld i Pècs

Etter lengre tids skrivetørke, er jeg omsider klar for en liten oppsummering nå som det nærmer seg semesterslutt.

Jeg har stort sett oppholdt meg på pikeværelset, opptatt med å lese, lese, lese siden jeg tok litt ekstra også dette semesteret. Rett nok har jeg fått meg noen turer til Budapest, som har vært avgjørende for min mentale tilstand. Pikeværelset har fungert bra nok, men en kan bli litt smårar av langvarig  eksponering av hubbabubbarosa vegger og en kontorstol egnet for barn. Til tross for at værelset ligger vel nære den lokale studentpuben har jeg i grunnen klart å tilpasse meg tilfredsstillende. Og, jeg vet hvem som ofte er på fylla - ikke av utseende, men på grunnlag av karakteristisk latter, hyling, brøling og synging.

Å bo sammen med andre er ikke så verst. Det er godt å vite at det er noen i leiligheten, selv om en lar hverandre være i fred. Medboerskene er stille og rolige frøkner, men jeg observerer jeg har et overlegent forbruk av oppvaskmiddel. Meg 3 liter vs. Medboersker 2,5 dl. Jeg bruker muligens for meget. Jeg skifter sannsynligvis også vaskesvamp for ofte (ca hver uke) - det kan være jeg er litt nøye. Uten at det plager meg, eller kvalifiserer til en diagnose. For den som ikke tror meg, kan jeg berette at husets stekepanne har stått på komfyren halvfull av olje og marinerer noe som minner vagt om grønnsaker siden jeg kom tilbake fra påskeferie 12 april. Den står enda.

Selvplukk, Jordbær

Jeg har også søkt overføring til ELTE, så får jeg se hvordan det går. Jeg har holdt på i en evighet med en større mengde papirer, og i kjent stil får man ikke all nødvendig informasjon med en gang. En godt kjent, og meget troverdig kilde formulerer det slik : "Her får man ikke informasjon frivillig. Det er som å trekke tenner uten bedøvelse". Og det er en meget presis beskrivelse.

Nå er det bare noen få dager igjen til jeg har fått unna den siste eksamenen, og jeg har litt energi igjen kjenner jeg - mest fordi jeg ser enden på 6 uker med 1-2 eksamener i uka, alt ettersom. Været er aldeles fantastisk - da jeg stod opp i dag morgen 0645 var det allerede 23 grader ute! Ute er det "selvplukk" av jordbær - her selges de i løsvekt fremfor kurver. Utvalget av is er guddommelig, og med smaksvarianter vi bare kan drømme om hjemme. Og det er herlig å gå på kafe, nye været og tilværelsen etter en eksamen. Så, selv om det er mye hardt arbeid med lesing, så rekker jeg også å ha det hyggelig. Samtidig kjenner jeg det blir godt å komme heim og.


Mosjonsmessig har dette semesteret vært en katastrofe. Det kunne godt ha vært mer, mye mer.  Men her er to bilder fra da jeg fikk tatt turen rundt Lake Ûrfu to ganger. Jeg fikk være med noen som har bil - det letter betraktelig siden det er ca 2 mil fra Pècs. Et vakkert sted.

Lake Ûrfu

Sånn kan det se ut på verandaen en varm sommerkveld

Absinth!

Jeg har en liten bytur idag- det kan bli litt vel mye tid på det rosa pikerommet til tider. Vondt i halsen har jeg også, så når jeg oppdaget at det er absinth å få- tja, hvorfor ikke? Siden dette er litt annet enn det man får hjemme over disk, fikk jeg opplæring. Man legger en sukkerbit på en teskje, heller over litt absinth og tenner på. Man lar det brenne litt, blåser ut flammen,forener sukkerbiten og absinten og rører rundt. Sterke saker, men godt; 2 cl er mer enn nok for en rusten hals. Og dagens selskap- Sabina Spielrein- Forgotten Pioneee of Psychoanalysis. 

Aftenstemning

Det er en fin fin kveld her i Pécs, og fra min lille baltan kan man se nymånen og venus - det er riktig så vakkert!

 

Nettingen er ikke fullt så estetisk- men den forhindrer iallefall at studinens fornuftige unmentionables i 100% bomull, ikke flakser avgårde i ei vindrås. 

Potensiell kriminell

Jeg vet ikke om jeg ser spesiellt skurkete, tvilsom, eller tyvaktig ut. Jeg tror jeg generellt ser trøtt ut, men forholdsvis snill. 

Iallefall, i dag har jeg lært at man vil bli oppfordret til å vise hva man har i posen man bringer inn i butikken. Denne gangen måtte jeg redegjøre for 1 purreløk, 1 sitron, 1 hvitløk, 1 squash og 6 mandariner kjøpt hos universets sureste frukt- og grønthandler. Jeg hadde tatt vare på kvitteringen, så jeg unngikk å bli lagt i håndjern for å kanskje ha knabba en purreløk tilsvarende verdi av kr 3. Men jeg ble faktisk ganske fornærma, og det  er jeg enda. Men hun i kassa sa i det minste unnskyld. 

Tillegg:

Jeg gir meg selv hjemmebehandling med kamillete- og rosmarinkrem for stressnakken. 

Mestringsfølelse

Om du ser nøye på bildet, så ser du noe blålig rundt blusset.Det er gass in action og viser at selveste studinen fikk laget seg en skikkelig espresso til morgenen idag. Og ikke nok med dét, det har blitt laget middag, på selvsamme gasskomfyren. Av meg. Og jeg føler meg flink. 

Siden jeg er blitt så husvarm, fant jeg det for godt å støvsuge. Støvsugeren her i huset har svært lav motivasjon for å suge opp støv. Den har derimot høy motivasjon for å klage over å bli satt i arbeid. Lyden vanskelig beskrives, men bærer preg av å ule i anslagsvis 80 dB. Nytt i-lands problem der, altså.  

Innføring i I-landsproblemer

Det er stadig noe å henge seg opp i. Som komfyren. Det er en eldre modell, heldreven på gass og uten liten flintknott å trykke ned når du åpner for å få fyr på gassblusset. Her lå det fyrstikker. Jeg har skult på komfyren siden mandag, kjøpte peislighter (ikke brenne sarte fingertupper, vil gi negative konsekvenser for strikkeevnen), og konfronterte min nemesis idag. I praksis innebar dette å steke egg. Mission accomplished. Bør dog kjøpe en ny stekepanne, for den som er her svir maten sånn ved 45 grader celcius. Meg vs. Komfyr: 1-0. 

Så innså jeg har routeren her har samme hastighet som en giktbefengt stakkar. Så da kjøpte jeg en ny, slik at mine behov for streaming dekkes. En antennefri (ser penere ut) wifi dings ble innkjøpt, og installasjonen skulle være enkel. Jeg gikk til oppgaven vesentlig mer selvsikker, enn ad komfyren.Funker ikke. Må ha enten en usb-ethernet adapter, eller få noen med vanlig utstyrt PC til å komme innom. Min MacBookAir har nemlig ikke ethernet port, eller cd/dvd spiller. Meg vs. Router: 0-1. Enn så lenge. Ellers går det bra. Også med min F43.2.

Pikerommet

Jeg har flytta!! Nå er jeg 3 min unna universitetet, på et lite pikerom, sammen med to andre piker jeg skal dele kjøkken og bad med. Det kjennes litt rart ut for en pike i min alder, men jeg tenker det går bra når tilpasningsforstyrrelsen har lagt seg. På den annen side er det så mye billigere her, enn i kapitalistkåken, jeg er på uni på en snupp, har alt jeg ellers trenger bare minutter unna, jeg slipper være avhengig av buss, kan gå hjem for å spise - og har vel muligens litt mer muligheter for å reise litt rundt også om jeg vil det.  Man blir nemlig økonomisk straffet som gift studielånsmottager, og må tilpasse seg deretter. Jeg savner ikke påskeegget det grann, så konklusjonen er at jeg har gjort rett. Det var bare dette med behovet for forutsigbarhet;det er litt stress å flytte på seg, selv om det verken er langt eller en har mye med seg. Eller jo, jeg har for mye bøker og garn for å reke rundt som jeg gjør. (Det hadde jeg aldri trodd jeg skulle si!) 

Kommunistkåk ble kapitalistkåk

..så jeg flytter. I morgen. Til gud vet hvor. Altså, jeg er ikke helt planløs, og har diverse opplegg på gang- så det ordner seg. Men, det hadde vært himla bra om han ene utleiefyren hadde gitt lyd fra seg, nå. 

 

I mellomtiden pakkes det. Jeg har visst mer garn en antatt. Og mer bøker enn antatt. Mer av alt enn antatt.Jeg skulle jo ha det enkelt. Oh, well...