Absinth!

Jeg har en liten bytur idag- det kan bli litt vel mye tid på det rosa pikerommet til tider. Vondt i halsen har jeg også, så når jeg oppdaget at det er absinth å få- tja, hvorfor ikke? Siden dette er litt annet enn det man får hjemme over disk, fikk jeg opplæring. Man legger en sukkerbit på en teskje, heller over litt absinth og tenner på. Man lar det brenne litt, blåser ut flammen,forener sukkerbiten og absinten og rører rundt. Sterke saker, men godt; 2 cl er mer enn nok for en rusten hals. Og dagens selskap- Sabina Spielrein- Forgotten Pioneee of Psychoanalysis. 

Aftenstemning

Det er en fin fin kveld her i Pécs, og fra min lille baltan kan man se nymånen og venus - det er riktig så vakkert!

 

Nettingen er ikke fullt så estetisk- men den forhindrer iallefall at studinens fornuftige unmentionables i 100% bomull, ikke flakser avgårde i ei vindrås. 

Potensiell kriminell

Jeg vet ikke om jeg ser spesiellt skurkete, tvilsom, eller tyvaktig ut. Jeg tror jeg generellt ser trøtt ut, men forholdsvis snill. 

Iallefall, i dag har jeg lært at man vil bli oppfordret til å vise hva man har i posen man bringer inn i butikken. Denne gangen måtte jeg redegjøre for 1 purreløk, 1 sitron, 1 hvitløk, 1 squash og 6 mandariner kjøpt hos universets sureste frukt- og grønthandler. Jeg hadde tatt vare på kvitteringen, så jeg unngikk å bli lagt i håndjern for å kanskje ha knabba en purreløk tilsvarende verdi av kr 3. Men jeg ble faktisk ganske fornærma, og det  er jeg enda. Men hun i kassa sa i det minste unnskyld. 

Tillegg:

Jeg gir meg selv hjemmebehandling med kamillete- og rosmarinkrem for stressnakken. 

Mestringsfølelse

Om du ser nøye på bildet, så ser du noe blålig rundt blusset.Det er gass in action og viser at selveste studinen fikk laget seg en skikkelig espresso til morgenen idag. Og ikke nok med dét, det har blitt laget middag, på selvsamme gasskomfyren. Av meg. Og jeg føler meg flink. 

Siden jeg er blitt så husvarm, fant jeg det for godt å støvsuge. Støvsugeren her i huset har svært lav motivasjon for å suge opp støv. Den har derimot høy motivasjon for å klage over å bli satt i arbeid. Lyden vanskelig beskrives, men bærer preg av å ule i anslagsvis 80 dB. Nytt i-lands problem der, altså.  

Innføring i I-landsproblemer

Det er stadig noe å henge seg opp i. Som komfyren. Det er en eldre modell, heldreven på gass og uten liten flintknott å trykke ned når du åpner for å få fyr på gassblusset. Her lå det fyrstikker. Jeg har skult på komfyren siden mandag, kjøpte peislighter (ikke brenne sarte fingertupper, vil gi negative konsekvenser for strikkeevnen), og konfronterte min nemesis idag. I praksis innebar dette å steke egg. Mission accomplished. Bør dog kjøpe en ny stekepanne, for den som er her svir maten sånn ved 45 grader celcius. Meg vs. Komfyr: 1-0. 

Så innså jeg har routeren her har samme hastighet som en giktbefengt stakkar. Så da kjøpte jeg en ny, slik at mine behov for streaming dekkes. En antennefri (ser penere ut) wifi dings ble innkjøpt, og installasjonen skulle være enkel. Jeg gikk til oppgaven vesentlig mer selvsikker, enn ad komfyren.Funker ikke. Må ha enten en usb-ethernet adapter, eller få noen med vanlig utstyrt PC til å komme innom. Min MacBookAir har nemlig ikke ethernet port, eller cd/dvd spiller. Meg vs. Router: 0-1. Enn så lenge. Ellers går det bra. Også med min F43.2.

Pikerommet

Jeg har flytta!! Nå er jeg 3 min unna universitetet, på et lite pikerom, sammen med to andre piker jeg skal dele kjøkken og bad med. Det kjennes litt rart ut for en pike i min alder, men jeg tenker det går bra når tilpasningsforstyrrelsen har lagt seg. På den annen side er det så mye billigere her, enn i kapitalistkåken, jeg er på uni på en snupp, har alt jeg ellers trenger bare minutter unna, jeg slipper være avhengig av buss, kan gå hjem for å spise - og har vel muligens litt mer muligheter for å reise litt rundt også om jeg vil det.  Man blir nemlig økonomisk straffet som gift studielånsmottager, og må tilpasse seg deretter. Jeg savner ikke påskeegget det grann, så konklusjonen er at jeg har gjort rett. Det var bare dette med behovet for forutsigbarhet;det er litt stress å flytte på seg, selv om det verken er langt eller en har mye med seg. Eller jo, jeg har for mye bøker og garn for å reke rundt som jeg gjør. (Det hadde jeg aldri trodd jeg skulle si!) 

Kommunistkåk ble kapitalistkåk

..så jeg flytter. I morgen. Til gud vet hvor. Altså, jeg er ikke helt planløs, og har diverse opplegg på gang- så det ordner seg. Men, det hadde vært himla bra om han ene utleiefyren hadde gitt lyd fra seg, nå. 

 

I mellomtiden pakkes det. Jeg har visst mer garn en antatt. Og mer bøker enn antatt. Mer av alt enn antatt.Jeg skulle jo ha det enkelt. Oh, well...